Skolehagen som engasjerer ei hel bygd

Samtidig har lokale bønder og andre aktører i bygda bidratt til å gjøre skolehagen mulig. 

– Skolehageprosjektet har vært udelt positivt. Å lære å dyrke sin egen mat har veldig høy verdi. Elevene har med stor entusiasme sådd, plantet og vannet, og skal i disse dager høste alle de flotte grønnsakene som nå bugner i skolehagen, forteller rektor Inger S. Mo Stabo-Eeg. 

Og det er ikke rent lite elevene og lærerne sammen har klart å produsere. 

– Vi har dyrket løk, chili, purre, gresskar, squash, tomat, agurk, gulrot, kål, poteter og blomster, forteller lærerne Magnhild Skattebu og Ingrid Trøstheim. 

Sistnevnte er gårdbruker i tillegg til å være lærer. Sammen søkte de to lærerne Økologisk Norge om tilskudd – og fikk 150 000 kroner i støtte til etableringen. 

– Nes ungdomsskole er én av 17 skoler på Østlandet som har fått støtte i 2026, og den eneste skolen i Ringsaker, forteller rektor Inger S. Mo Stabo-Eeg. 

En mer praktisk skole 

Arbeidet startet allerede i januar. Et rom i kjelleren på skolen ble pusset opp og gjort om til planterom, og elevene startet med å så og forkultivere de første plantene. I slutten av mai flyttet aktiviteten ut i den om lag 40 kvadratmeter store skolehagen, der elevene blant annet har vært med på å bygge plantekasser, plante og stelle det som nå kan høstes. 

– Skolehageprosjektet er et konkret tiltak ved skolen for å gi elevene en mer praktisk skolehverdag. Målet er å skape bedre læring, motivasjon, trivsel og mestring gjennom en praktisk læringsarena, sier rektor Inger S. Mo Stabo-Eeg. 

Siden oppstarten har elever fra alle trinn vært involvert. Fra høsten er skolehage også blitt eget valgfag – og interessen har vært større enn antallet plasser. 

– 17 elever ville være med, og nå er det faktisk venteliste, forteller rektor. 

Engasjerer elever med ulik bakgrunn 

Elevgruppa gjenspeiler på mange måter Nes-bygda. Noen har vokst opp med gårdsdrift, planter og matproduksjon tett på, mens andre har liten eller ingen erfaring med dyrking fra før. 

– Skolehagen er veldig bra, og det er veldig fint og givende å lære praktiske ting, sier Chris Droesler i 9B. 

Han har blant annet plantet gulrøtter og fylt jord i plantekassene, og er en av elevene som har valgt skolehage som valgfag. Selv har han drivhus hjemme og ønsker å lære mer. 

For Heine Mathias Nordby passer skolehagen godt med framtidsplanene. 

– Jeg har stor interesse for faget og har et klart mål om å bli gårdbruker, med fokus på ku, korn og gras. Da er det fint å kunne lære om planting allerede nå, sier han. 

Også Vilde Haug Berg har hatt glede av arbeidet i skolehagen. 

– Jeg synes det er lærerikt å dyrke fram egne grønnsaker, sier hun. 

Fra skolehagen til skolekjøkkenet 

Det meste av det som dyrkes i skolehagen blir brukt i undervisningen, blant annet i faget mat og helse. Agurk, tomat og andre grønnsaker finner også vegen til skolens kantine. 

Allerede den første avlingen fikk dessuten ringvirkninger utenfor skolen. Chili som elevene sådde i vinter, ble solgt under et arrangement på skolen i mai. Inntektene gikk til Kreftforeningen. 

Skolehagen skal etter planen fortsette å vokse. I høst skal det etableres en bålplass, og området skal etter hvert gjerdes inn. Til våren er planen å utvide dyrkingen til friland. 

Hele bygda bidrar 

Prosjektet har også fått god støtte utenfor skoleområdet. Lokale bønder og andre aktører på Nes har bidratt med både utstyr, materiell og gode priser. 

– Vi har fått god støtte av lokalsamfunnet.  Bønder og andre aktører har bidratt med gode priser og gitt bort utstyr og materiell til skolehagen, forteller Trøstheim og Skattebu. 

Dermed har skolehagen blitt mer enn et område for grønnsaksdyrking. Den gir elevene praktisk erfaring med hvordan maten blir til, samtidig som den knytter skolen tettere sammen med landbruket og lokalsamfunnet for øvrig. 

– Vi gleder oss til fortsettelsen, sier de to lærerne.