Møssmørsuppe

Tekst: Andreas Viestad

Foto: Mette Randem

Hvordan får de det til i Italia, da? En av hemmelighetene er at de gir tradisjonsmaten verdi. De spiser den til fest og hverdag, ikke som i Norge, hvor vi har noen retter som vi regner som urnorske – som lutefisk og pinnekjøtt – men som vi bare spiser én gang i året. Og italienerne, de krangler om hva som er best. Ikke for å vinne diskusjonen om man kan ha oregano eller timian i en gryte én gang for alle, men for å vise seg selv og alle som vil lytte at dette er viktig. 

En av rettene som har vært en åpenbaring for meg etter at jeg begynte å jobbe i Ringsaker, er møssmørsuppe. Jeg må innrømme at jeg aldri hadde smakt det før og ikke hadde noen anelse om hva det er for noe. Og hvis du er i samme situasjon, så kan jeg gi deg en liten oppdatering: Det er en rett bestående av surost, som er en slags brunost laget på mysen fra pultostproduksjonen kokt sammen med byggryn. Retten ble gjerne servert til slåttekarer og andre arbeidsfolk. Den er mektig. Og med en sånn rik, karamellisert sødme.

Ikke bare er det godt. Det er også en rett med italiensk potensial. For hvordan skal den lages? Det er det mange ulike meninger om. Karen Monssveen ved Monssveen gådsysteri lager sin egen surost, og mener at møssmørsuppe bør lages på surost, og ikke noe annet. Det er bare det som gir rett smak. 

Hennes surost er nydelig. Og det er hennes suppe også. 

Vidar Sveadalen, som er leder av den kommunale matproduksjonen i Ringsaker som hver dag lager mat til 750 bruker i alders- og helsetjenesten i kommunen lager sin møssmørsuppe med brunost, smakt til med eddik og sirup. Han forteller at han pleide å bruke surost tidligere.

–  Men da Tine sluttet å lage surost fikk vi ikke tak i det, så vi utviklet en egen variant. Og den har vi fått veldig god tilbakemelding på fra brukerne våre. Derfor endte vi opp med å beholde den også etter at det ble tradisjonsprodusenter som tilbyr surost, sier Vidar. 

–  Surost er et fantastisk produkt, og kanskje er det sånn at man kan ha flere varianter av en oppskrift. Det er litt artig, det også.

Og Vidars møssmørsuppe er også kjempegod.

Og så er det det med slåttekarer og arbeidsfolk. Mens kroppsarbeid var regelen i gamle dager, og det derfor passet veldig bra med kraftig kost til middag eller dugurd, kan det, i hvert fall for pysete byfolk som meg, bli for mye av det gode.

Derfor ble jeg glad da jeg smakte møssmørsuppa til Henning Fiflet Reistadbakken på Prøysenhuset. Han er old-school i den forstand at han bruker surosten til Karen Monssveen. Men han serverer i litt mindre porsjoner, til dessert, med litt rømme og solbær fra Alhaug gård. Veldig godt, og både tradisjonelt og utradisjonelt. Men er det lov? Kjør debatt!

Oppskrift på Møssmørsuppe, nok til 8 porsjoner

Møssmørsuppe er en tradisjonsrett som gjerne ble servert til arbeidsfolk, kanskje spesielt i arbeidskrevende perioder som hesjetiden. Suppa er kokt på surost, en brun, syrlig ost. 
Oppskriften er basert på en oppskrift fra meieribestyrer Karen Monssveen ved Monssveen gardsysteri i Brøttum, der de fortsatt lager surost på tradisjonelt vis, med mysen som blir igjen etter pultostproduksjon. 

Henning Fiflet Reistabakken ved Prøysenhuset har eksperimentert med å servere suppa som dessert, med rømme og solbær fra Alhaug gård. 
Hvis det er vanskelig å få tak i surost, kan man bruke vanlig brunost for noe av den samme karamelliserte smaken, men da går man glipp av noe av smaksdybden. 

Dette trenger du:

1 liter vann
75-100 gram revet surost eller brunost
2 dl melk
1 dl hvetemel
1 ss rømme
1,5 dl sukker
Salt etter smak
2-3 dl kokt byggryn
Mer rømme til servering
Solbær til servering 

Slik gjør du:

Kok opp vann og surost. Rør godt, så osten løser seg opp. Pisk sammen melk og hvetemel til du har en fin, jevn blanding uten klumper og rør denne inn i gryta. Kok opp og la småkoke i 5 minutters tid. 

Ha i koke byggryn, rømme, smak til med salt og sukker. Det kan også hende du vil ha litt mer ost for en kraftigere smak.

Server i dessertskåler med en klatt rømme og litt solbær.