Gir barn kunnskap om mat

– Mange barn som vokser opp i dag tror at maten kommer fra plastskåler i butikken. De vet lite om råvarens opprinnelse og har kanskje ikke sett en hel fisk med hode og hale. Derfor lærer vi dem å filetere fisken, koke kraft på hodet og bena og utfordrer dem til å bruke hele råvaren, forteller Gyro. 

Å lære ved å gjøre står sentralt i Geitmyra-filosofien. Her skal barna bruke alle sansene – se, lukte, ta på, lage og ikke minst smake på maten de selv lager. Utstyrt med skikkelige kokkekniver, oppskrifter, god tid og kunnskap om råvarene og deres opprinnelse, får elevene en ny tilnærming til matlaging. 

 

– På Geitmyra får barna i oppgave å gjøre ting som kanskje bare de voksne får lov til på kjøkkenet hjemme. Som å kutte grønnsaker med skarpe, gode kniver. Når elevene løser en slik oppgave, opplever de mestring. I tillegg får kunnskapen stor overføringsverdi når de går hjem og lager den samme maten på eget kjøkken, sier Gyro. 

 

– Det er litt rart at vi ikke slipper til barn på kjøkkenet til vanlig. Noen begrunner det med at barna ikke er flinke eller at de kan skade seg. Men vi vet jo at ingen blir flinke til å spille fotball hvis de ikke slipper til på banen, selv om det blir både knall og fall. Og med mat opplever vi at barna er kjempeflinke. De elsker å ha kontroll over hva de lager, over å smake og føle at de er med på å skape maten sin selv.

 

Det er læreplanen i mat og helse som danner grunnlaget for undervisningen på Geitmyra. Men når elevene i 6. og 9. trinn får en hel skoleuke på matkultursenteret, får de muligheten til å ta del i prosesser som ikke ville vært mulig innenfor rammene av et vanlig skolekjøkken.  

 

– Som å begynne med melk, la denne utvikle seg til yoghurt og videre til kremost og myse, som vi så koker inn til prim. Det er prosesser som tar tid, som vi jobber med over flere dager. Når vi lager mat sammen, lærer vi både regning, språk og naturfag på en praktisk og nyttig måte: Vi dobler og halverer, vi formidler språklig både muntlig og skriftlig, vi ser hvordan syrer og baser og oljer og salt virker inn på hverandre. Kjøkkenet er perfekt for tverrfaglig utfoldelse, sier hun. 

 

Geitmyra Ringsaker ligger midt i matfatet, i landets største jordbrukskommune. Derfor har Geitmyra Ringsaker et tydelig fokus på den lokalproduserte maten og råvarer i sesong. 

 

– Vi har med oss hele linjen fra jord til bord. På høsten lager vi mat basert på viltkjøtt, lam og lokalproduserte grønnsaker som potet, gulrot, kålrot og beter. I tillegg står kornet helt sentralt. Skal vi bake brød, ser vi på et aks og spør: Hva er et frø? Vi snakker om kim, kli og agn, og hva som er forskjellen på siktet og sammalt mel. Vi forklarer hvorfor det gir oss mer næring å spise hele kornet, og snakker om næringsstoffene karbohydrater, proteiner og fett, forklarer hun.

 

Det var matskribent Andreas Viestad som sto bak etableringen av den ikke-kommersielle stiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo i 2011. Å kunne etablere et tilsvarende senter i Innlandet er noe Viestad har jobbet for lenge, og det var derfor en engasjert og glad mann som talte under senterets offisielle åpning og arrangementet «Helt vilt» i oktober 2018.

 

– Matkultursenteret i Ringsaker skal være et fyrtårn og kompetansesenter for hele Innlandet. Vi skal være et senter som styrker og tar regionens identitet, tradisjoner, historie og fremtid på alvor, sa Viestad i sin åpningstale. 

 

Åpningen av Geitmyra Ringsaker trakk over 1000 besøkende i alle aldre til matkultursenteret. Arrangementet var en hyllest til alt vilt som lever i skogen. Barna fikk skjære ned elg, lage sitt eget viltkrydder, drikke tyttebærgløgg, smake på elghjerte, bake og smake på elgpizza og spise «skogs-is» laget med flytende nitrogen. De kunne også høre eventyr om livet i skogen, lære om jakt, sopp, studere bæsj fra skogens dyr og mye, mye mer.

 

– Se på engasjementet hos barna, se på konsentrasjonen som oppstår når de får utforske råvarene på egenhånd! Slik lærer vi barn om mat som gjør dem godt, sa Viestad.

• Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn underviser skolebarn og arrangerer kulturarrangement for barnefamilier i hele innlandet. 

• Geitmyra Ringsaker skal ta regionens identitet, tradisjoner, historie og fremtid på alvor.

• Geitmyra Ringsaker er et ikke-kommersielt foretak som driftes med offentlige tilskudd og private midler.

• Sparebankstiftelsen har gitt 2 millioner kroner til matkultursenteret, øremerket kurslokale, kjøkken og kulturarrangement til glede for hele Hedmark fylke.

• Geitmyra matkultursenter for barn vant «Matprisen 2018» i kategorien barn og ungdom.