Småbruksidyll i Gråskålengen
Geitene på småbruket Gråskålengen i Mesnali hopper av glede når de slippes ut på løvetannengen for å beite på våren.
Fulltids småbruker
Matmor Kari Hanne Pavenstädt jobbet tidligere som rådgiver på lønnsavdelingen i Ringsaker kommune før hun tok steget og ble småbruker på fulltid.
Det er bare få år siden det kom geiter til gards. Det startet med bukkekje. To år senere kom det også geitekje. Etter det har det vært noen travle sesonger, spesielt i periodene hvor geitekillingene kommer til verden.
– Jeg har aldri angret på valget om å satse som småbruker, sier hun.
Pavenstädt forteller at hun i dag har en førti prosent stilling hos Norsk Bonde- og Småbrukarlag, hvor hun fortrinnsvis jobber i vinterhalvåret.
– Deltidsjobben gir meg økonomi til å satse for meg selv, og nok fleksibilitet til å kunne drive småbruket, som jo krever mye tid og tilstedeværelse i noen perioder av året. Spesielt i ukene med kjeing kan det være veldig hektisk, forteller hun.
Et godt sted for både folk og dyr
Den virksomme damen kom flyttende til Gråskålengen sammen med familien da hun var ungjente, og valgte å ta over småbruket etter sin far, da det ble aktuelt. Gråskålengen er et ordentlig koselig småbruk med flere bygninger og beiter som ligger idyllisk til i lia, og med fantastisk utsikt til innsjøen Nord-Mesna.
Her har det i lengre tid gått i produksjon av blant annet bringebærhonning, og nå satses det også på geiter. De nysgjerrige og lekne geitene som vi møter ute på løvetannbeitet bærer mange slags navn. Pavenstädt peker og gir noen eksempler.
– Der har vi bukken Johan. Champagne fikk navnet sitt etter å bli født på 17. mai, som er en dag for feiring. Litago ligner på melkekartongkua. Toffin har farger som minner om disse søtsakene. Og Snillros, ja hun er egentlig en streng geit, smiler hun.
Besetningen består av Norsk Melkegeit og Boergeit. En av bukkene har vært en Boer, noe som synes på fargene, og på de søte hengende ørene til noen av etterkommerne.
Gode forhold gir kvalitetsprodukter
Driften på småbruket har flere kilder til inntekt. Her er også småskalaproduksjon av egg og høy, i tillegg til honning- og kjekjøttproduksjon.
Kjeene går på beite hele sommeren og spiser mye løv. De er fullfôret på gresset de spiser på beitet gjennom sommeren, noe som gir kjøtt av ypperste kvalitet – med lite kalorier, rikt proteininnhold og et høyere innhold av omega 3-fettsyrer.
Slaktingen gjøres på Hafjell slakteri som lager stykningsdeler av kjekjøttet, mens noe av kjøttet foredles til grillpølser, bratwurst og til spekepølser hos Vest-Torpa Gårds- og Viltkjøtt.
Produktene fra Gråskålengen kan kjøpes på markeder og rekoringer som Pavenstädt deltar på, eller med direkte bestilling til småbrukeren selv.
I oktober kommer hun tilbake som utstiller på Matlystfestivalens store matmarked i Brumunddal, hvor det blir mulig å sikre seg gode råvarer over disk, rett fra småbrukeren selv, til høstens og vinterens deilige måltider hjemme.
Les mer om livet på småbruket og la deg inspirere på Facebooksiden til Gråskålengen, og på Instagramkontoen graaskaalengen.